NBCH NVCH Torpedos Working in a Coalmine - Clyde

25.05.1999 - 30.6.2008

Clyde ble født på Kennel Torpedos i Sverige. Oppdretter er Kikki Olsson, som nå bor på Trollhättan.

Far er N S Uch NV 99, 01 Stormy's Usk Duncan, eid av Jostein Skjefstad i Nordkisa. Duncan var en flott hund som lignet mye på Clyde i type. Han gjorde det svært bra på utstillinger i mange år. Mor var Almanza Fröken Fräken, Stella til daglig. Du finner mer om Stella på hjemmesidene til Kennel Torpedos.

Planen med Clyde var å satse på bruks (NBF spor). Vi debuterte i D-spor på Vinstra i september 00. Da var det en "vill" Clyde som styrte hele lydigheten selv! Etter en vinter med trening gikk det bedre, og i april 01 kom opprykket til kl. C. I september 2001 var vi igjen på Vinstra, og nå kom opprykket til B-spor. På grunn av svært få stevner i B-spor på denne tiden, og andre regler enn nå, tok vi opprykket fra B til A-spor i Schæferhund-programmet i april 02.

I juni 02 debuterte vi i A-spor. Vi startet i denne klassen 5 ganger i 2002. Vi har siden startet 9 ganger i 2003, 8 ganger i 2004, 10 ganger i 2005 og 4 ganger i 2006. Vi har kvalifisert oss til fire NM i spor (de 15 beste i Norge får delta). Det var i Larvik i 2003 (nr 13), Sandnes 2004 (nr 11) og i Tromsø i 2005. I Tromsø fikk vi bronse, noe vi er veldig fornøyd med. Siste NM vi var med i var på Hønefoss i år, 2006. Her ble det 7. plass. Clyde ble pensjonert fra brukskonkurranser etter dette.

Clyde fikk 5 cert og 1 cacit i spor, og ble i juni 2005 Norsk Brukschampion. Clyde ble årets brukshund i Nannestad og Omegn Hundeklubb 6 år på rad, og han har også flere ganger blitt Retrievermester i forskjellige klasser i bruks i Norsk Retrieverklubb (NRK). NRK har også noe som heter Retrievercupen. Dette er en allsidighetscup for alle retrieverrasene, hvor tre grener teller. En av disse må være utstilling, og i tillegg har vi hatt med bruks og lydighet. Vi har vært blant de 10 beste i 2002, 2004 og 2005.

I 2005 startet vi opp med runderingstrening, mest for å få litt variasjon og i tillegg lære litt om hvordan rundering trenes. 3. september 2005 debuterte vi i C-rundering. Det ble opprykk, og 8 dager senere debuterte vi i B-rundering. Jammen gikk det også bra! Vi fikk opprykk til A-rundering, men det ble ikke start på oss i denne klassen.

Vi har også konkurrere litt i lydighet. Clyde klarte seg med en start i kl. 1, en i kl. 2 og en i kl. 3 for å komme seg opp i Eliteklassen. Vi startet da ca. en gang i året, og i 2004 var vi klare for Elite. Der tok det imidlertid tatt litt mer tid for å klare 1. premiene... Men, det var jo ikke akkurat uventet. Eliteklassen er ikke lett! Vi fikk i 2005 en 1. premie og ønsket oss egentlig to til. Men, vi innså at dette ble for vanskelig og la denne karrieren på hylla.

Vi pleide å stille ut et par ganger i året. Det ble stort sett 1. premie på oss, Clyde var ikke den helt store utstillingsstjerna. Men, vi fikk med oss et par HP og tre CK på veien. Sommeren 2006 debuterte vi i Veteranklassen på utstilling. Det ble 1. premie med HP, noe vi er veldig fornøyd med.

Clyde var uheldig å røyk korsbåndet høsten 2006. Det ble operasjon og et halv år med opptrening. Heldigvis ble han ganske bra, selv om han var litt stiv i kroppen og hadde en litt rar gange etterpå, spesielt ved galopp.

Clyde startet opp en ny karriere våren 2007 da vi begynte med med blodspor. Han debuterte på bevegelig blodsporprøve, tirsdag 18. september 2007. Det gikk kjempebra, 1. premie! Fredag 9. november startet vi på prøve for annen gang. Denne gangen hadde det høljregnet hele natta, så jeg var spent når vi kom til start. Men, godgutten klarte seg meget bra og en ny 1. premie var i boks! Vi debuterte på ordinær blodsporprøve 31. mai 2008. På tross av skikkelig varme, meget tørt i skogen og et veldig krevende spor ble det 1. premie på Clyde igjen. Dermed har han tittelen NVCH i boks på tre starter! Han ble dobbeltchampion en uke etter fylte 9 år.

Jeg merket at Clyde forandret seg litt i vår. Synes han ble veldig interessert i Rikke, noe som tydet på at hormonene løp litt løpsk. Han var også urolig hjemme alene, så noe var feil. Veterinæren oppdaget en hevelse i han "edle deler". Etter ultralyd ble det besluttet å kastere i håp om at det var trøbbel med prostata som skapte problemene. Når de åpnet opp viste det seg at hevelsen var en stor svulst, antakelig kreft. Han måtte evt. gjennom prøver og ny operasjon uten at de kunne garantere for et godt resultat. Jeg valgt derfor å la han få sovne mandag 30. juni, for å slippe mer smerter.

Tusen takk for alt kjære Clyde. Vi har opplevd utrolig mye sammen, på turer, trening og i konkurranser. Jeg har lært masse av deg og glemmer deg aldri!

Det er tomt her hjemme uten deg...

Hvil i fred, kjære godgutten min!